Kontakt

Nysgjerrigper -generell beskrivelse

Nysgjerrigpermetoden er god å bruke når man ønsker å la elevene få lære seg grunnleggende forskerprinsipper.

Kompetansemål i fag og i den generelle læreplanen kan inkluderes i arbeidet med metoden.

Gjennomføring +-

De ulike fasene i et nysgjerrigperprosjekt

1.fase: Dette lurer jeg på

Her er det lov å lure på alt. Problemstilling kan enten bli valgt av elevene eller lærer. Det er greit å bruke en time til å undre seg over ulike ting man lurer på. Det er fint å finne en problemstilling hvor elevene må prøve ut noe. 

2.fase: Hvorfor er det slik?

Elevene arbeider med hypoteser. Det er viktig å motivere elevene til å komme med så mange hypoteser som mulig. Det er mange ganger vi har opplevd at den hypotesen som vi trodde var minst sannsynlig, var den som stemte best. Det kan være fint å lage tegninger som illustrere de ulike hypotesene.

3.fase: Legg en plan for undersøkelsen

Her finner man ut hvilke hypoteser vi vil teste ut.  Vi finner også ut hvem vi kan spørre om hjelp,  og vi oppfordrer elevene til å komme med forslag på personer som befinner seg utenfor skolen. Her gjør man også forsøk og ser om man finner litteratur som passer. Det er mulig å søke Nysgjerrigper om pengestøtte i Nysgjerrigperfondet.

4.fase: Ut for å hente opplysninger

Nå gjennomfører elevene planen. Utfører intervju, prøver ut hypoteser og leter etter informasjon. www.nysgjerrigper.no  er et fint nettsted for å søke etter opplysninger. Her ligger det også mange rapporter, som andre elever har skrevet.

5.fase: Dette har jeg funnet ut

Her sammenligner man på det man har funnet ut opp mot hypotesene. Hva stemte, hva stemte ikke og kom det inn nye momenter. Noen ganger stemmer hypotesene, andre ganger ikke.

6.fase: Fortell til andre

Fokuset er at andre skal få vite om det vi har forsket på. Hva man velger, er opp til den enkelte. Hvis man vil komme til vurdering i Årets Nysgjerrigper må rapport sendes inn innen 1. mai.

Ufyllende forklaring i denne PDFen.

Gjennomføringen av et nysgjerrigperprosjekt varierer fra gang til gang, men en suksessfaktor er å følge oppskriften i nysgjerrigpermetoden. Det er også lurt å samle stoff og ta bilder underveis, slik at man har materiale når man skal skrive rapport. På www.nysgjerrigpermetoden.no  kan lærerne opprette en rapport, som elevene skriver dirkete inn. Elevene får eget brukernavn og passord og lærerne har administrasjonsrettigheter.

Kompetansemål +-

Nysgjerrigpermetoden kan brukes til å nå svært mange kompetansemål. Hvilke mål man når avhenger ofte av hva man forsker på. Noen av målene er felles for de fleste nysgjerrigperprosjektene.

For eksempel:

Elevene skal etter 2. årstrinn kunne

  • stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen
  • bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet
  • beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen

Elevene skal etter 4. årstrinn kunne

  • bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
  • innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
  • bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser

Elevene skal etter 7. årstrinn kunne:

  • formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet
  • forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
  • bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid
  • trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier
  • publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy

I tillegg til dette kommer alle målene som finnes i den generelle delen, og om det skapende menneske står det: «Det fremste mål for utdanning er utvikling. Opplæringa skal møte barn, unge og vaksne på deira eigne vilkår og samtidig føre dei inn i grenseland der dei kan lære nytt ved å opne sinn og prøve evner.»

Rammefaktorer +-

Tidsbruken for et nysgjerrigperprosjekt kan vare fra noen få timer i en kort avgrenset periode, eller pågå gjennom et helt skoleår. Det er valgfritt hvor mye tid man bruker på et slikt prosjekt.

Vurdering +-

Lærerne kan sette opp egne kriterier og forta vurdering ut fra disse. I tillegg får prosjekt som sendes inn til Årets Nysgjerrigper tilbakemeldinger. Elevene får en ekstra motivasjon når arbeidet ikke bare blir gjort for læreren, men også presentert for andre.

Refleksjon +-

<p class="p1">I arbeid med nysgjerrigpermetoden får elevene erfaringer som har overføringsverdi til livet utenfor skolen. Et eksempel er en elev på mellomtrinnet som var sjenert, og hadde vært presseansvarlig på et nysgjerrigperprosjekt. Eleven manglet strikk til tannreguleringen. Moren glemte å ringe tannlegen for å få nye. Etter gjentatt mas på moren, så moren til slutt: «Du kan jo ringe selv.» Hvor eleven overraskende for moren svarte «Ja, det kan jeg da vel. Jeg har jo ringt NRK, så da er det ikke noe problem å ringe tannlegen.» Dette er et eksempel på læring som kan være vanskelig for skolen å måle, men vi ser mange eksempler på at elevene vokser på oppgaver de har fått gjennom nysgjerrigperprosjekt.</p><p class="p1">Erfaringene viser at nysgjerrigpermetoden er en egnet arbeidsform for å drive tilpasset opplæring. Det er naturlig at ikke alle gjør det samme, og oppgavene kan tilpasses den enkelte. Men likevel får alle en opplevelse av at de bidrar på det samme prosjektet og kan feire suksess sammen.</p>