Kontakt

Uteskole

Barn som løper ute.
Elever har uteskole.

Nærmiljø og lokalsamfunn blir et utvidet læringsrom i uteskolen. I et mangfold av læringsaktiviteter får kroppslighet, følelser og kreativitet en naturlig plass i en mer helhetlig opplæring - noe alle elever trenger.

I klasserommet sitter elevene stille og arbeider med tekstbaserte versjoner av virkeligheten. Utenfor klasserommet må elevene forholde seg til de fysiske og sosiale omgivelsene i praktiske og handlingsrettede aktiviteter. Dette krever både fysisk og mental aktivitet.

Uteskole tilbyr elever og lærere nye og bedre rammebetingelser for en variert og praktisk opplæring. Det gir gode muligheter for å ivareta skolens helhetlige dannelsesambisjoner og intensjonen om tilpasset opplæring, slik disse er formulert i opplæringsloven og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06).

Kjennetegn +-

Skolens omgivelser som læringsarena

I skolens nære omgivelser, i natur og samfunn har de fleste skoler tilgang til mange læringsarenaer eller «klasserom».

Læringsarenaer utendørs finner vi i ulike naturmiljøer, på gårder eller i byområder som parker, torg, bolig-, industri- og forretningsområder. Elever og lærere kan også ha uteskole innendørs. De kan for eksempel oppsøke en lokal arbeidsplass, synge og spille på et eldresenter, eller besøke et museum eller en kirke.

Skolens omgivelser som kunnskapskilde

I skolens omgivelser møter elever og lærere konkrete objekter, fenomener og hendelser. Mulighetene varierer fra skole til skole. De fleste skoler har uante muligheter. Ekempler på aktiviteter i Uteskolen:

  • Klassen går ut i skogen for å lære om skog og samspillet i naturen.
  • Klassen går til en maurtue for å lære om maur.
  • Elevene kan oppsøke en kunstgalleri eller avisredaksjon for å lære om og få inspirasjon til å arbeide med kunst og formidling.
  • Rom og form i natur og arkitektur kan knyttes til matematikkens og håndverksfagets begrepsapparat. Elevene kan lage geometriske figurer av naturmaterialer, sommer som vinter.
  • På besøk hos husflidslag og kunstforeninger kan elevene få erfaringer med kunst- og håndverkstradisjoner.
  • I møte med bønder, snekkere, forskere, brannmenn, politi, helsearbeidere, prester og pensjonister får det lokale kultur- og arbeidslivet et konkret uttrykk. 

Uansett aktivitet får elevene oppleve objekter, fenomener og handlingsbåren kunnskap slik den finnes i natur, kultur og samfunn. På denne måten blir kunnskapen virkelighetsnær og forståelig. 

Samarbeid med aktører i lokalsamfunnet

Potensialet i denne typen samarbeid er stort. Arbeid på en gård, i en lokal bedrift eller med ulike lokalsamfunnsprosjekter dekker reelle behov i samfunnet. Ved å utføre «ekte arbeid» som har en funksjon i det virkelige liv, opplever mange elever undervisningen som mer livsnær og meningsfull. 

Kunnskapsløftet (LK06) understreker: Godt samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv og andre deler av lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær og gjennom det øke elevenes evne og lyst til å lære. 

Praktiske og handlingsrettede arbeidsmåter i uteskolen

I møte med en fysisk og sosial virkelighet åpner det seg et stort repertoar av undervisnings- og arbeidsmåter. Disse kan deles i to kategorier: 

a)    Praktiske, problemløsende og utforskende aktiviteter

Utenfor klasserommet ligger forholdene til rette for praktiske, problemløsende, og utforskende læringsaktiviteter.

  • Det praktiske innebærer at elevene bygger, konstruerer eller former. Slike aktiviteter omtales ofte som «hands-on»-aktiviteter, hvor elevene forholder seg til konkrete objekter. Dette skjer som regel sammen med andre elever.
  • Det problemløsende innebærer at elevene stilles overfor konkrete problemstillinger eller utfordringer som de skal finne løsninger på. Løsningene finner elevene ofte i samarbeid med medelevene.
  • Det utforskende knytter seg til oppgaver hvor elevene skal lete etter, observere og undersøke objekter eller fenomener i omgivelsen. For eksempel skal de oppdage og finne noe, for så å kunne sortere og klassifisere det de har funnet. Dette krever aktiv bruk av sanser og konsentrasjon om oppgaven.

Ofte finnes det ikke bare én måte å løse slike oppgaver på, men flere. Det gir elevene muligheter til å være kreative og å bruke sin fantasi. Hver elev kan utvikle sine innovative evner. Ofte kan elevene i fellesskap finne fram til originale og kreative løsninger på oppgaver.

Også lærerne vil finne glede i å planlegge, forberede og delta når arbeidsoppgavene og løsningsmulighetene er så varierte.

b)    Skapende, kreative og lekbaserte tilnærminger

Utenfor klasserommet kan elevene utvikle sin kreativitet og fantasi gjennom skapende og ekspressive tilnærminger som drama, rollespill, forming og miljøkunst (LandArt). Det åpner seg også et stort rom for lek, hvor lek og læring glir over i hverandre.

Dette gir elevene et møte med faglig innhold som de ikke kan lese seg til i lærebøkene:

  • Gjennom dramatisering av litteratur, historiske hendelser, religiøst fortellingsstoff, naturvitenskapelige fenomener eller dagsaktuelle sosiale og mellommenneskelige forhold, får elevene muligheter til å leve seg inn i det faglige innholdet. Dramatisering av hverdagslivet på 1700- eller 1800-tallet på en husmannsplass eller en bondegård på et bygdemuseum en regntung høstdag gir elevene kroppslige, sansemessige og følelsesmessige erfaringer med hvor tøffe livsbetingelsene var i det gamle bondesamfunnet, som kontrast til eget liv.
  • Tilsvarende kan elevene gjennom ulike formingsaktiviteter i natur bearbeide og formidle ulike faglige innholdselementer på en kreativ og skapende måte.
  • Man kan også arbeide med mye faglig innhold gjennom lek som metode. Det finnes et stort repertoar av leker som kan brukes i ulike fag og som appellerer til alle, uavhengig av alder. Ulike varianter av stafetter, leker som «Kims lek» og spill som for eksempel Scrabble og Memory kan tilpasses uterommet og gir rom for kreativitet og fysisk og sosial utfoldelse.

Latteren sitter ofte løst i slike situasjoner. Uteskole gir gode rammer for å styrke de sosiale relasjoner i klassen, både mellom lærer og elever og elevene imellom.

Læring gjennom bruk av kropp og sanser

Utenfor klasserommet erfarer elevene konkrete objekter og fenomener gjennom kropp og sanser og gjennom praktiske og handlingsrettede aktiviteter. Slik får de direkte og indirekte erfaringer med store deler av skolens kunnskapsinnhold. 

Kunnskapene tas inn via kropp og sanseapparat. Dette gir uteskole et nevrobiologisk grunnlag som gir nye innganger til læring. De kroppslige og multisensoriske impulsene skaper minnespor og assosiasjonsbaner som gjør at elevene får flere knagger å henge kunnskapene på.

Variert sansemotorisk aktivitet, noen ganger med høy intensitet, inngår i mange aktiviteter i uteskole. Fysisk aktivitet og læring går på denne måten hånd i hånd. Uteskole fører dermed til økt fysisk aktivitet i skolehverdagen. Dette kan være et viktig bidrag til utvikling av en bevegelseskultur blant barn og unge.

Nye rammer og pedagogiske utfordringer

Elever og lærere beveger seg ut av klasserommets kjente rammer og inn på nye læringsarenaer. Det åpner mange muligheter. Men samtidig mister man klasserommets strukturerende og disiplinerende ramme.

Dette gir også mange utfordringer. Læreren må etablere en annen didaktisk praksis, andre aktivitetsformer, regler og rutiner. Dette stiller store krav til lærerens kompetanse som leder.

Fraværet av ytre strukturer må erstattes av indre, kognitive strukturer i elevene. De må vite nøyaktig hva de skal gjøre, hvordan de skal gjennomføre aktivitetene og hvordan arbeidet skal følges opp og relateres til arbeidet i klasserommet.

Objektene, fenomenene eller handlingene taler ikke direkte til elevene. Erfaringene må artikuleres og relateres til fagenes begreper. Læring krever kommunikasjon mellom lærer og elever og elevene imellom. Ved å skape en nær forbindelse mellom lesing, skriving, muntlig kommunikasjon og praktisk handling, i og utenfor klasserommet, får elevenes kunnskaper dypere røtter.

Det kan ta tid både for lærere og elever å lære dette. Men når de «har knekt koden», vil de erfare at det utvidete læringsrommet åpner nye dører til kunnskap og læring for alle elever.

I aktiviteter utenfor klasserommet hvor andre voksne bidrar med innspill, er det lærerens ansvar å bygge en bro til den øvrige opplæringen. Eksterne bidragsytere må forberedes slik at de har kjennskap til elevenes forutsetninger og den læreplansammenhengen aktiviteten inngår i.

Passer for +-

Uteskole passer for alle trinn i grunnskolen, både på barnetrinnet og ungdomstrinnet.

Om kompetansemål +-

Læringsaktiviteter i uteskole kan relateres til alle fag og knyttes til de fleste kompetansemål i læreplanene for fagene, direkte eller indirekte. 

Et kompetansemål beskriver vanligvis kompetanser som isolert sett krever en klasseromslignende kontekst. Det kan være den roen og konsentrasjonen som trengs når for eksempel læreren skal innvie elevene i nytt fagstoff, eller når elevene skal skrive en tekst.

Likevel kan klassen hente både forståelse og motivasjon for arbeidet med stoffet fra aktiviteter utenfor klasserommet. Slik sett er det en nær relasjon mellom læringsaktivitetene i og utenfor klasserommet.

Vurdering +-

Utenfor klasserommet møter læreren elevene under andre rammebetingelser enn i klasserommet. Det gir læreren muligheter til å oppleve den enkelte elev fra flere synsvinkler. Dermed får læreren et bedre og mer helhetlig grunnlag for sin vurdering av eleven.

De fleste oppgavene i uteskolen handler ikke om å avgi «rett svar» på et aktuelt lærestoff. Oppgavene kan gjennomføres på mange måter. Læreren kan vurdere

  • hvorvidt den løsningen elevene har valgt på en aktuell oppgave er hensiktsmessig,
  • om den fungerer i den gitte situasjonen,
  • om elevene kunne gjort noe på en annen måte etc.

Dette gir læreren muligheter til å utfordre elevene til å reflektere over hva de har gjort hvorfor de gjorde det på akkurat den måten. Alle elevene kan delta i slike aktiviteter, og det er ofte et stort rom for den enkelte til å handle og agere ut fra individuelle forutsetninger og ønsker.

Uteskole gir også læreren muligheter for å ta kontakt med enkeltelever på en mer uformell måte og gi elevene løpende feedback i arbeidet (underveisvurdering).

Aktiviteter i uteskole legger et viktig grunnlag for elevenes læringsprosess. Impulser og materiale som elevene får eller samler i uteskole inngår i og danner det «empiriske» grunnlaget for mye skriftlig elevarbeid i klasserommet (sluttvurdering).

Kilder og mer info +-

Jordet, Arne N. (2010). Klasserommet utenfor. Tilpasset opplæring i et utvidet læringsrom, Cappelen Damm.

Bentsen, P. (2010). Udeskole : outdoor teaching and use of green space in Danish schools Avhandling (doktorgrad) - Frederiksberg : Forest & Landscape. Københavns universitet.

Bjørkvold, J.-R. (2005). Det musiske menneske. [Oslo]: Freidig forlag.

Fägerstam, E. (2012). Space and Place: Perspectives on outdoor Teaching and Learning. Avhandling (doktorgrad). Linköping University.

Jordet, A.N. (2007). «Nærmiljøet som klasserom»: en undersøkelse om uteskolens didaktikk i et danningsteoretisk og erfaringspedagogisk perspektiv. Avhandling til dr.philosgraden. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Univ. i Oslo. Unipub, no. 80.

Munkebye, Eli (2012). Dialog for læring. Den utforskende naturfaglige samtalen i uteskole.  Avhandling (ph.d), Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Univ. i Oslo. Bind-/heftenr. nr. 147.

Mygind, E. (red.) (2005). Udeundervisning i folkeskolen. København. Museum Tusculaneums Forlag.

Ofsted & HMI. (2008). Learning Outside the Classroom. [London]: Office for Standards in Education (Ofsted) and Her Majesty’s Inspectors (HMI).

Rickinson, M. m.fl. (2004). A review of research on Outdoor Learning. [London]: National Foundation for Educational Research and King’s College London ; Field Studies Council.

Lenker +-

Natursekken -Naturfagsenterets side om uteskole

Forskerspiren ser på hummeren -undervisningsopplegg fra Natursekken

Udeskole -danske side om uteskolen

Uteskoleveven -lærerressurs om uteskole

Miljølære -om bærekraftig utvikling

Miljøstatus -nyeste info om miljøets tilstad og utvikling