Kontakt

Nysgjerrigpermetoden

Jente med forstørrelsesglass

Nysgjerrigpermetoden

Nysgjerrigpermetoden er en arbeidsmåte hvor elevene arbeider vitenskapelig i kombinasjon med sin egen kreativitet.

Læringsformen representerer en enkel fremstilling av den hypotetisk-deduktive forskningsmetode. Arbeidsmåten er et verktøy for å jobbe med «Forskerspiren» i læreplanen, og den egner seg godt til å fremme samarbeid, jobbe tverrfaglig og til å nå mål i den generelle delen av læreplanen.

Tidsbruken for et nysgjerrigperprosjekt kan vare fra noen få timer i en kort avgrenset periode - til å pågå gjennom et helt skoleår. Det er valgfritt hvor mye tid man bruker på et slikt prosjekt.

Kjennetegn +-

Nysgjerrigpermetoden følger følgende oppskrift. 

1.fase: Dette lurer jeg på

I den første fasen vektlegges elevens nysgjerrighet. En nysgjerrig forsker setter spørsmålstegn ved alt. Det er viktig å presisere for elevene at det er lov å lure på alt mulig.

Elevene skriver ned spørsmål som de lurer på. Det å stille gode spørsmål er helt avgjørende for det videre forskningsarbeidet. Bruk derfor litt tid på dette punktet. La gjerne elevene velge gjerne spørsmål som de kan finne svar på i lokalmiljøet.

2.fase: Hvorfor er det slik?

Nå skal elevene prøve å svare på spørsmålet slik som: Hva kan årsaken være? Kan det være fordi?  Elevene skal nå sette opp en hypotese eller et forslag til forklaring.

Hypotesen vil danne utgangspunkt for det videre arbeidet. Ofte kan man tenke seg flere mulige hypoteser.

3.fase: Legg en plan for undersøkelsen

Nå er det klart for at elevene legger en plan for gjennomføring av selve undersøkelsen. Hensikten er å finne ut hvor riktig hypotesen er.

Gode hjelpespørsmål i denne prosessen kan være følgende: Hvor kan jeg finne ut noe om dette? Hvordan kan jeg gjøre undersøkelser? Hvem kan jeg spørre?

Elevene kan ta bilder, intervjue noen som vet mye om emnet, søke på internett, besøke et museum, dra på ekskursjon eller gjøre egne forsøk og observasjoner.

4.fase: Ut for å hente opplysninger

Elevene skal samle opplysninger knyttet til hypotesen. Elevene observerer, teller og måler, ringer, leser, skriver, spør og graver. Kanskje får de nye ideer til hvordan de kan finne ut mer, eller til nye hypoteser. Elevene arbeider nå etter prinsippene til en forsker.

5.fase: Dette har jeg funnet ut

Nå er det klart for at elevene skal oppsummere det de har funnet ut. De skal se om hypotesen de har satt opp under fase 2 stemmer.

Har de ikke kommet noen vei må de gå tilbake til fase 2.  Elevene må da forsøke å sette opp nye hypoteser og gjennomføre nye undersøkelser. Resultatene de kommer fram til, kan føre til nye spørsmål som bringer dem nærmere svaret de jakter på. Klarer de å vise at en eller flere av hypotesene ikke stemmer, er dette et vel så viktig resultat som å bekrefte hypoteser. Forskning vil alltid føre elevene fremover på et vis.

6.fase: Fortell til andre

Når undersøkelsen er gjennomført, skal elevene presentere funnene og arbeidsmåten sin. Dette kan gjøres gjennom skriftlig eller visuell fremstilling. Et slikt arbeid kan gjerne presenteres ved å lage en brosjyre, skrive et avisinnlegg, eller kanskje som et forslag til kommunestyret.

Forskere må legge fram opplysninger som viser hvorfor de har kommet fram til svaret sitt. De må dokumentere resultatene sine.

Passer for +-

Læringsformen passer for alle elever på barneskolen. Nysgjerrigpermetoden kan også benyttes i arbeid med eldre elever. Vær oppmerksom om at det er aldersgrense for å sende inn bidrag til Årets Nysgjerrigper.

Om kompetansemål +-

Nysgjerrigpermetoden kan brukes til å nå svært mange kompetansemål. Hvilke mål man når avhenger ofte av hva man forsker på. Noen av målene er felles for de fleste nysgjerrigperprosjektene.

For eksempel:

Elevene skal etter 2. årstrinn kunne

  • stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen
  • bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet
  • beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen

Elevene skal etter 4. årstrinn kunne

  • bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
  • innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
  • bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser

Elevene skal etter 7. årstrinn kunne:

  • formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet
  • forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
  • bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid
  • trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier
  • publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy

I tillegg til dette kommer alle målene som finnes i den generelle delen, og om det skapende menneske står det: «Det fremste mål for utdanning er utvikling. Opplæringa skal møte barn, unge og vaksne på deira eigne vilkår og samtidig føre dei inn i grenseland der dei kan lære nytt ved å opne sinn og prøve evner.»

Vurdering +-

Hvilke mål som blir flettet inn i et nysgjerrigperprosjekt vil variere, derfor er det vanskelig å komme med konkrete vurderingsverktøy som vil passe på alle nysgjerrigper-prosjekt.

Det som er unikt med nysgjerrigpermetoden er at det er en fin læringsform for å kunne gi tilpasset opplæring Arbeid med nysgjerrigpermetoden dekker mange av målene i den generelle delen av læreplanen.

Det som er verdt å merke seg et at man kan sende inn arbeidet til Forskningsrådets årlige konkurranse som heter "Årets Nysgjerrigper". Her får alle elevene tilbakemelding på sine prosjekt fra en jury. I tillegg er det mulig å vinne ulike priser.

Kilder og mer info +-

Artikkel fra Utdanning: Nysgjerrigper- en motor for motivasjon

Lenker +-

Nysgjerringper.no -Norsk Forskningsråds side om Nysgjerrigper

Nysgjerrigpermetoden.no -verktøy der lærere og elever kan opprette et arbeidsområde på nett der nysgjerrigper-prosjektet kan lagres

Lærerveiledning