Kontakt

Elevene gir bygda identitet

Ved Neverdal skole på Meløy samarbeider bygdas yngste med de eldste.

- Vi holder på med et flott prosjekt akkurat nå som involverer alle skolens 76 elever, sier rektor Frøydis Antonsen ved Neverdal skole i Meløy i Nordland. Prosjektet hun snakker om omhandler lokale stedsnavn, helt ned til den minste lille knaus. - Det er viktig at de små, lokale stedsnavnene ikke dør ut, samt at vi vet opphavet til de ulike navnene, forklarer hun.

- Dette blir som ei lokal kulturvandring, og er et samarbeid mellom våre unge grunnskoleelever og de eldste gjenlevende i bygda. De eldre besøker skolen vår og forteller historikken bak stedsnavnene. Det er et veldig populært prosjekt som engasjerer hele byga og gir den identitet, fortsetter hun.

Men Neverdal skole har gjennom flere år hatt pedagogisk entreprenørskap innlemmet i undervisningen. Og flere prosjekter har gjort seg godt bemerket utenfor bygda. - Jeg har nesten bare positive ting å si om denne måten å arbeide. Vi er fornøyde, elevene er fornøyde, og hva er vel mer tilfredsstillende for foreldrene enn å se sine barn elske skolehverdagen, spør hun.

Svaret gir seg selv. Prisvinnende er de også, elevene ved Neverdal skole. Blant annet har de vunnet Nysgjerrigpers teknologi- og designpris etter å ha utviklet to hjelpemidler til en multifunksjonshemmet klassevenninne. Et par spesialbygde skosåler og et rullebrett hjalp jenta slik at hun kunne stå og bevege seg, samt få trent overkroppen sin. En utmerkelse som gjorde lærerne ved skolen minst like stolte som elevene selv.

Elevene har også forsket på hvordan det var å leve på hjemstedet under andre verdenskrig, og de har forsket på hvorfor bæsjen blir brun når maten vi spiser har så mange forskjellige farger. Dette er bare noen få av mange eksempler som understreker den store spennvidden i de mange prosjektene elevene jobber med.

- Og de stortrives, slår rektor fast. -Lysten til å lære har blitt så stor at vi ser mange elever som er redde for å miste en skoledag. - Media kommer ofte på besøk og journalistene er like nysgjerrige og imponert over det elevene får til. All oppmerksomheten skolen får gjør elevene stolte og de gir bygda identitet. 

Dette er absolutt en undervisningsmodell rektoren vil anbefale til andre skoler. - Det er kanskje lettere å komme i gang når man er en liten skole, men alle får det til. Så fremst man har engasjerte voksne, og en gir rom for nye ting. Selvsagt må man være beredt på å feile underveis, men med en god organisasjon får man det til. Å se hvor motiverte elevene blir er i seg selv gevinst nok til å slå fast at dette er en svært vellykket undervisningsmetode, sier Antonsen.