Kontakt

Elevene føler seg privilegert

Jente med sengetøy.

Alt var ikke bedre før. Det er Thora Storm videregående skole i Trondheim et godt bevis på. De har i løpet av sine få år med fokus på entreprenørskap gjort seg godt bemerket både her hjemme og i utlandet.

- Elevene våre føler seg privilegerte ved å få være elever ved skolen vår. Og foreldrene sier til stadighet at de skulle ønske at et lignende skoletilbud eksisterte når de var skoleelever. Det forteller rektor Anne Karin Sveinall.

Truet med nedleggelse

Men entreprenørsuksessene startet ganske tilfeldig. - Det var høsten 2006. Adolf Øiens skole, tidligere Trondhjems Handelsgymnasium, var en liten skole som vi visste lå utsatt til for nedleggelse, og vi måtte finne på noe som skilte oss ut og gjorde oss mer attraktive. Vi fikk nyss om at det ble gjort forsøksprosjekter med studiespesialisering og entreprenørskap i skoler i Nord-Trøndelag, og da tenkte vi at "dette må være noe for oss", forteller hun.  

Tanken skulle vise seg å være riktig. Nå er de i gang med det sjette kullet på Studiespesialisering med entreprenørskap, og skolens elever har gjennom ulike ungdomsbedrifter gjort seg bemerket gjennom gode produktideer og god markedsføring.

Vant internasjonal pris

Blant annet vant ungdomsbedriften Søvni UB, som selger egendesignet sengesett med fotomotiver fra Kristiansten festning i Trondheim, pris for beste salg og markedsføring på European Trade Fair i Zürich i Sveits i mars 2012. - Vi har flere av fremtidens forskningsgründere hos oss. Det føler jeg meg sikker på, slår hun fast.  

Adolf Øiens skole unngikk nedleggelse, men måtte akseptere sammenslåing med Gerhard Schønings skole til Thora Storm videregående skole. Men også det har de snudd til noe positivt. - Vi har i mer enn 20 år hatt et tett samarbeid, også med Trondheim Katedralskole, og elevene kan velge ulike fag på kryss og tvers av de tre skolene, forklarer Sveinall.

Foreldrene en ressurs

Et tett samarbeid med NHO og næringsforeningen i Trondheim har de og. - Allerede den andre uka i det første skoleåret begynner vi å forberede elevene på hvilke framtidsplaner de har for å finne bedrifter de skal utplasseres i, og vi har tidlige foreldremøter der vi informer om veien videre og de ulike mentorbedriftene. Samtidig er også foreldrene en stor ressurs for oss siden mange har et stort nettverk. Dermed hjelper de oss med å komme i kontakt med andre bedrifter, forklarer Sveinall.  

- Denne arbeidsmåten på tvers av skole og erfaring ute i arbeidslivet gjør også at elevene utvikler en selvstendighet. De har ingen sperringer når det gjelder å ta kontakt med toppsjefer for å be om råd og hjelp, fortsetter hun.

Til andre skoler som vurderer entreprenørskap i skolehverdagen har Sveihall følgende råd: - Man bør ha god lederstøtte fra skolen. Å være ensom ildsjel for denne ordningen kan være vanskelig og man går fort trøtt. For det er fortsatt mange lærere som sverger til de klassiske trygge rammene.  - Vi har utfordringer også hos oss, og må stadig jobbe med den interne forankringa. Men de fleste er stolte over hva vi har fått til og hva det har betydd for elevene og for skolens omdømme, avslutter hun.